Fem klasser?

Hvorfor?

Fordi hunder finnes i alle størrelser! Dagens tre størrelsesklasser er ujevne. Det er mange hunder som kunne hatt glede av agility som i praksis dømmes ut fra å i det hele tatt delta, fordi de er litt for små eller akkurat for store for grensene mellom dagens klasser. Dette gjelder både miniatyrhunder, og de som såvidt er over grensen mellom medium og large. Belastningen blir unødvendig stor når man må hoppe veldig mye høyere enn sin egen mankehøyde.

Hvordan?

Sverige og Finland har allerede gjort det. Ved å beholde mediumklassen intakt og dele inn FCI’s small- og largeklasse i to, har man fått et jevnere system som dessuten korresponderer direkte mot FCI-klassene for uttak og mesterskap. Her er en illustrasjon av fem klasser, sett opp mot dagens tre:

De to nye klassene kan gjøres valgfrie, slik at hunder under 28 cm og mellom 43 og 50 cm kan velge å konkurrere i den høyere klassen (likt FCI-klassene) om de ønsker å ha rutine på samme hoppehøyde som de vil konkurrere på i FCI-VM og European Open (frem til FCI eventuelt følger etter og gjør samme endring). Det kan også gjøres mulig å velge på nytt for hvert konkurranseår – slik at for eksempel en gammel hund som har valgt å konkurrere i XL kan flyttes ned til L for mindre belastning de siste årene av karriæren sin.

Konsekvenser?

Det finnes ulemper. Blant annet vil det måtte gjøres litt flere ombygginger per konkurransedag, og i en overgangsperiode vil det antakelig være ganske få startende i de nye klassene. Men etter å ha sett hvor bra det fungerer i Sverige etter at de innførte sin endring ved siste regelrevidering, har vi tro på at det likevel vil være en enorm forbedring!